Innspilt i 1960, men først utgitt i 1966 , dette er nok ikke guttas mest inspirerende plate. Albumet åpner med Cherryco, en Don Cherry komponert låt mens resten består av tre Coltrane kutt og ett ført i pennen av Monk. Det hele låter litt uinspirert, og det føles ikke som samspillet er det beste. Spesielt Coltrane låter litt diffust ut.
Nei dette er slapt, og tydelig at hjerte og hode ikke er på plass. Musikerne og låtene i seg selv er i utgangspunktet gode så derfor ender dette midt på treet.
1966 – LP – Atlantic re 2005 19/11/20
Jazz – Avant-garde
