Dette er en av de virkelige store albuene i Jazz historien. Ett meget spirituelt og åndelig album. Det består av fire kutt/deler men er en helhet, og bør definitivt nytes i sin helhet.
Det er lett å la musikken ta deg med på en indre reise. Det begynner med hovedtema spilt på bassen til Jimmy garrison, Dette er ett tema som går igjen på varierende måter og instrumentering iløpet av hele albumet. Man hører sågar Coltrane fremføre dette vokalt med ordene A Love Supreme.
Andre kuttet starter forførende og frisk, med en fin melodi før McCoy Tyner drar i gang med en pianosolo. Den etterfølges av en heftig soli fra John Coltrane. Noe av styrken til albumet er at både musikken og bandet fremstår som en enhet. B siden smeller i gang med en tromme solo som det mest naturligste i verden, før Coltrane spiller en variasjon over temaet som åpnet part II. Tyner raser videre i en heftig pianosolo. Høyt tempo her, dette svinger. Låta avsluttes med ett solo-bass spor. Flott spill
Plata avsluttes mer spirituelt og mystisk enn noe annet så langt på albumet, lavmælt og søkende.
Dette er ei øde øy plate, og trekke frem enkelt spor her vil være meningsløst. Nydelig pressing og mastering, som forventet.
1964 – Acoustic Sounds 2020 17/05/22
Jazz – Post Bop
