Dette albumet skulle være hennes nye start, og tilbakekomst på Columbia etter seksten år. Dessverre viste det seg å skulle bli hennes siste utgivelse i hennes egen levetid. Hun levde ett hardt liv og det høres i stemmen, man skulle ikke tro hun bare var rundt førti år når man hører på denne innspillingen.
Musikken består ett variert utvalg av «the great american songbook of classic pop», kun låter hun tidligere ikke har spilt inn. Noe som også bidrar til å gjøre dette anderles enn hennes tidligere utgivelse er at backingen ikke er tradisjonell jazz men fullt orkester på over førti musikere.
Albumet er veldig emosjonelt, hennes stemme er ødelagt, men samtidig låter det veldig riktig. Dessverre ikke musikk som generelt gir meg altfor mye, men både hører og skjønner storheten i dette albumet og blir nok spilt mer enn hva jeg forespeiler meg. Fengslende musikk. Trist og vakker plate. Ensomt og ærlig, dette er ikke en plate man spiller på fest.
Lyden er helt grei, kunne vært interessant å høre en bedre pressing på LP. Coveret er ei papplomme i boksen.
1958– CD – The Perfect jazz collection 1 box 2010 22/05/20
Jazz – Vocal
