For ett fyrverki! Med seg på plata har Art, Curtis Fuller på Trombone, Wayne Shorter på Tenor, Cedar Walton på piano og ikke minst Lee Morgan på trompet.
A siden består av to kompissjoner skrevet av Fuller. The Egyptian har naturlig nok blåsere i fokus, symfonisk lekent og oser spilleglede. Vanskelig å ikke la seg rive med. Men høydepunktene kommer tett og i andre sporet, Sortie er Fullers beste låt på albumet. Meget variert, utfordrende rytmer i 12/8. Jeg får litt Tijuana moods mood av hele albumet. Mye på grunn av Lee Morgans spill men også mystikken. Flotte melodilinjer.
B siden starter forfriskende med ett kutt skrevet av Lee Morgan. Er nok det mest lettbeinte kutet på plata, men gir en god avveksling og på denne måten gjør den seg godt på plata. Balladen When Love.. er ett flott kutt hvor det er Wayne Shorter som har spotlighten gjennom låta. Tittelen passer musikken fint, dette er luftig og lett med en fin varme i låta – Lee Morgan slipper til med ett fint lite mellomspill før Wayne Shorter tar over igjen.
Avsluttningskutter Mr. Sin er skrevet Shorter, stakato og den prøve å hente litt inspirasjon fra mer orientalske rytmer men lykkes ikke helt.
80 serien til varierende, men denne låter bra. Musikken er best på a siden, men helheten er bra.
1963 – LP – Blue Note 80 2019 13/11/20
Jazz – Hard Bop
