Kategori: 7/10

Denne plata markerer ett veiskille i Coltranes musikalske liv. Her plasserer han seg tydelig avant-gard/fri jazz verden. Med seg på plata finner vi elleve musikere,

Denne plata består primært av nye innspillinger av gamle Mingus klassikere, med unntak av versjon av Mood Indigo av Duke Ellington, og ett nytt kutt

Første gang de spiller inn noe sammen, Sonny Rollins spiller noe av de mest eksperimentelle tonene sine her, mens spillet til Coleman Hawkins er langt

På dette albumet er det ett møte mellom to generasjoner. Vi har Duke Ellington på piano, og de unge Charles Mingus på bass og Max

Chet Baker spiller her med en gjeng av bestående av up-and-coming europeiske musikere. Dette er en sekstett med sax, piano, bass, gitar og trommer i

Dette er oppfølgeren til Kind Of Blue, og dette albumet kunne vel knapt vært mer annerledes. Samarbeidet her med Gil Evans, er denne konseptplata inspirert

Dette er en samler, innspilt live i desember 1957, det vil si – dette er egentlig ett øvingsopptak, selve tv-konserten er litt annerledes. Mange kjente

Dette albumet skulle være hennes nye start, og tilbakekomst på Columbia etter seksten år. Dessverre viste det seg å skulle bli hennes siste utgivelse i

Mitt første møte med Ahmad Jamal Trio, i ett album som ble beskrevet som «coktail music» i samtiden. Ettermæle er nok noe bedre, men er

Ett voldsomt ensemble med musikere, Art Blakey på trommer, John Coltrane og Coleman Hawkins på tenor saxofon, i tillegg til Monk selv på piano. Det