Gitar basert jazz er jeg ingen stor kjenner av, og dette er en av de første i samlinga. Dette er Kenny Burrells første innspilling, spilt inn i løpet av to forskjellige sesjoner. Første låt, This time the Dream’s on me er en litt kjedelig affære, med mye congas og perkusjon. Andre kutt derimot, Fugue’n blues Her viser Kenny Burrell seg mer frem, med mye fine akkorder og melodi. Svinger godt dette. Tredje kutt, Takeela låter også veldig bra. Godt gitarspill, fine melodier og her er det mer utstrakt bruk av congas. Vi får også en fin piano solo, men generelt er det gitar som er det fremtredende instrumentet på denne Lpen. Fellesnevneren for disse to kuttene er at det Kenny Burrell som har komponert disse. Side A avsluttes med en helt streit ballade, skrevet av Victor Young og Jack Elliott. Bassisten Paul Chambers, som spiller på mange av Jazzplatene i samlinga mi fra denne perioden fremstår ganske anonymt.
B siden starter med en sløy låt, som nok engang er skrevet av Victor Young. Blir en litt anonym låt. Neste kutt, Rythmorama er som navnet indikerer full av perkusjon. Faller ikke helt i smak i mine ører. Sånn i det store og det hele er dette en veldig bra plate på sitt beste, men den inneholder dessverre også noen mer forglemmelige låter.
Nydelig pressing, flat og støyfri LP. Tone poet serien er virkelig noe jeg skal skaffe flere av.
1956 – LP – Blue Note Tone Poet 180g 2019 31/01/20
Jazz – Hard Bop
