Miles Davis første plata i hans elektriske periode. Musikerne på albumet er ett stjernelag uten like, Wayne Shorter sax, John McLaughlin gitar, Chick Corea, Joe Zawinul og Herbie Hancock på tangenter, Dave Holland på bass og Tony Williams på trommer. Dette er litt av en besetning.
Albumet var splittende når det kom, men geni erklært i nyere tid. Albumet består av kun to kutt, hvor A siden er skrevet Miles Davis. Shhh/Peaceful. Ett flott og flytende kutt. Musikken er på langt nær nærmere psykedelisk rock, enn bop jazz. Det er mer tilgjengelig enn perioden er beryktet på, og dermed også ett godt startpunkt for å utforske begynnelsen av 70 tallet og Miles. Det hele er innspilt i løpet av tre timer, og siden klippet og satt sammen av Davis og produsent Teo Macero, en uvanlig måte å lage musikk på i denne tiden – spesielt når det kommer til jazz.
B siden er skrevet er Zawinul og er tittelkuttet. Nok ett atmosfærisk og fantastisk kutt. Det har også noen partier som er langt mer funky og fusion i ordets rette forstand. En meget spennende plate. Innspillingen er helt OK, men dette er vel en jeg burde kjøpe på en audiofil pressing hvis jeg snubler over det.
1969 – 2008 Columbia EU
