En tidlig supergruppe, med kanskje ikke det mest smakfulle platecoveret. Musikerne på albumet er Steve Winwood, Eric Clapton, Ric Grech og Ginger Baker.
Musikken er klassisk hard blues for perioden, men med dyktige musikere og smakfullt spill gjør dette til ett godt album. Plata gjorde stor suksess når den kom, nok mye på grunn av forventningene og hypen før utgivelsen. Selv om basisen er hardere blues, så er albumet relativt variert. Allerede på andre kuttet Can’t find my way home, får vi en mer akkustisk blues ført i pennen av Winwood. Det er også plass til en Buddy Holly cover i Well All Right. Vi avslutter med en av Claptons tidlige komposisjoner i Presence of the lord, og selv det kan godt høres Claptons senere egenskaper og styrker som låtskriver i denne låta selv om det er en litt upolert versjon.
B siden består av kun to kutt, først ut er Winwoods Sea of joy, ett helt OK om enn noe anonymt kutt. Det siste sporet, den 15 minutter lange Do what you like er ikke en hyllest til Anton Lavey, men heller ett mer fritt kutt hvor musikerne får sine minutter til å gjøre hva de vil. Omdiskutert og mange har nok ett elsk/hat forhold til denne. Det starter litt psykedelisk før det sklir ut i en lengre jam med mye soloer. Det fungerer tidvis, og spesielt orgel soloen er stilig og gir assosiasjoner til Nine feet underground.
Alt i alt ett ganske bra album, uten de største høydepunktene. Denne pressingen låter bra, og ser ingen grunn til å jakte en original.
1969 – 2008 RSO Hol
