Bandets siste innspilling, selv om den ble utgitt før Let it Be. Fantastisk plate, selvfølgelig og det er en variert rockeplate med med elementer av blues og mer symfoniske/progressive partier. Innehar også mye moog. George Harrisson har to låter på plata, som i ettertid nok står som hans beste kutt blant Beatles utgivelsene, Something som er ett virkelig høydepunkt med mye symfoniske elementer og strykere.
Men det er også noen svake kutt her, deriblant Maxwell´s silver hammer som nok er lyden av ett band som går hver til sitt – det er også første kutt på plata hvor det spilles inn som en trio – uten John Lennon.
Artig nok får vi Ringo Starrs andre og siste bidrag på låtskriverfronten med Octopus´s garden som er en finurlig og artig liten låt med en fengende melodi. Det er nettopp det som er en av styrkende til albumet – musikken er så variert og gjennomført. Det er hele 17 kutt på disse to sidene, og en spilletid på 46 minutter. Avslutningen på a siden og oppfølgeren til Ringos bidrag får vi den tyngste låta på albumet, og kanskje Beatles sin tyngste noen sinne i I want you, som varer i hele sju minutter. Tungt blues komp og Billy Preston på Hammond orgel. Dette grenser mot doom metal, noen år før alle andre. Fullføringen av denne låta er forøvrig siste gang alle fire medlemmene var samlet i studio.
George Harrisons klassiske Here Comes the Sun åpner b siden med en oppløftende låt han skrev når han droppet ut av bandet uoffisielt første gang. Nok en innovativ låt med med mye strykere og Moog. Heller ikke på dette kuttet spiller John Lennon. Because er nok en låt som skiller seg ut, primært drevet av vokalharmonier og George Martin på Hapsichord, samt en utgående solo på spilt på moog.
Det kunne og burde vært skrevet en lang avhandling av hvert kutt, men dette er som de fleste andre sene Beatles plater noe som spilles fra A og til Å.
Lyden og pressingen på denne tyske platen er bra, men noe basstung. Litt atypisk tyske pressinger.
