Steppenwolf sin andre plate har kanskje ikke like store hits som debut platen, men albumet er jevnt og har gode låter. Musikken har en fin sjarm av psykedelika selv om det er kanskje hard rock og blues som betegner plata best. Tidvis kan de psykedeliske partiene miste litt fokus og flyte ut litt vel mye, og det er en del av svakhetene til plata.
Jeg syns kanskje plata kan bli litt kjedelig i lengden. Høydepunktet på a siden er nok Don´t step on the grass, Sam som er groovy rockelåt man blir tørst av. Høydepunktet på plata er utvilsomt andre kuttet på b siden, Magic Carpet ride. Dette var nok også den største hitten på plata. Artig nok påstår John Kay at temaet for teksten var at han nettopp hadde kjøpt nytt high end stereoanlegg, og hvor bra denne låter. Det er uansett en flott rockelåt med karakteristisk Steppenwolf orgel bruk. Låta drar etter hvert ut i ett flott dronete parti som nesten kunne vært på ett Pink Floyd album.
Fin 80 talls pressing, men noe basstung.
1968 – 1980 MCA Usa
