Albumet som regnes som kanskje den første gjennomførte rockeoperaen. Musikken derimot er tidstypisk engelsk psykedelika med åpenbare linker til hva Beatles drev med på denne tiden. Allerede andre kuttet Bracelet of Fingers høres veldig inspirert ut av Paul og John, og det er nok noe av årsaken til at de ikke ble så store i samtiden, men heller har fått litt renessanse i nyere tid. Samtidig er det velspilt og det er en bra skive og de viser at de er gode låtskrivere.
Det er generelt mye Beatles her, når det er sagt er dette sagt med nåtidens øyne. Beatles var størst først, og de har sikkert stjålet vilt og uhemmet av andre band også. Private Sorrow har fløyte og således kan gi assosiasjoner til Jethro Tull, med sin rytmiske og kreative folk psykedelika. De som skiller de fra flere av de kan være mer hardtslående og rocka. Avslutningen i den halvannen minutter korte Loneliest Person er en melankolsk og akustisk perle.
Min CD reutgivelse har fire bonusspor. Lyden er grei, men noe komprimert. Samtidig burde denne selvfølgelig spilles på vinyl. Dukker det opp en attraktiv pressing blir denne byttet ut. Fortrinnsvis i mono.
1968 – Snapper Music CD RE
