Debut plata til Pentangle er en noe ujevn affære. Folk jazz er kanskje den beste beskrivelsen, med fager kvinnevokal som er tidstypisk og artstypisk for sjangeren. På det beste blir dette veldig bra.
Bandet blir nok ofte beskrevet som folk rock, men betegnelsen som de selve bruker, Folk jazz er nok langt mer korrekt. Selv om de nok inspirerte man av samtidens folk rock musikanter. Jacqui McShee har en fin stemme som passer musikken bra. Ett kutt som Hear My Call med sin flytende og atmosfæriske vokal skiller seg ut. Åpningskuttet er en trad som er erketypisk for sjangeren. Samtidig er dette så velspilt og fint at det låter meget bra.
Tittelkuttet utvikler seg til rene jammen, og det er vel i slike partier jeg syns det blir minst interessant å høre på. Det er derimot liten tvil at albumet har sine høydepunkter, og viser ett band i utvikling og med stort utviklings potensiale. Høydepunktet på b siden er nok Bruton Town, som også er en trad. Det er ikke noen stor overraskelse at det er de rocka versjonene av trad låtene som er meste fengende.
US pressing fra 1968, låter bra men kan ikke kalles audiofilt.
1968 – Reprise – USA
