Dette er den siste utgivelsen av Monks sekstitalls kvartett, bestående av foruten Monk selv på piano, Charlie Rouse på tenor, Larry Gales bass og Ben Riley på trommer. Omslaget på plata er legendarisk, hvor Monk fremstilles som en fransk motstandsmann under annen verdenskrig.
Musikken er umiskjennelig Monk, men standarden er kanskje noe lavere enn hans andre album fra perioden. Jeg har riktig nok heller aldri vært en stor fan av hans musikk, da det fort blir litt litt kjedelig og generisk i mine ører. Dermed er det ikke noe sjokk at jeg sitter igjen med noe av den samme følelsen her. Musikken er velspilt og det er utvilsomt dyktige musikere, men det er også noe som mangler. Kvaliteten på CD er også ganske slapp, så en mer energisk innspilling hadde nok bedret opplevelsen betraktelig.
En låt som den luftige og vakre Ugly Beaty er veldig bra, og en mer audiofil pressing av dette hadde nok løftet den en hel del. Dessverre er spenningskurven i musikken ganske flat, og det er vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. På den originale platas siste spor får vi Joe Hendricks på sang i In walked Bud. På min CD versjon får vi alternative innspillinger på tre av kuttene i tillegg.
1968 – Perfect Jazz Collection CD
