Reisen fra Days of future passed fortsetter både i verden og ikke minst innover i seg selv. Musikken og tekstene er både symfoniske og psykedeliske. En låt som House of four doors er en sukkersøt psykedelisk låt som høres umiskjennelig ut som Moody Blues. Midtpartiet på Cello er noe Genesis må ha latt seg inspirere av senere. Vi får også ett parti spilt på harpsichord og en symfonisk outro. Det fungerer kanskje som en slags intro til Legend of a Mind – hvor tekstene er helt åpenbart handler om Timothy Leary. Stilig og fengende kutt. Ikke overaskende med tanke på tematikken er dette også tidvis psykedelisk og tidsriktig. Midtpartiet med fløyte solo og en sløy versjon av hovedtema er ett høydepunkt på plata.
Albumet har også en god dose mellotron som bidrar positivt og krydrer plata godt. Den spirituelle Voices in the sky åpner b siden, dette var også den største singelen fra albumet. Instrumenteringen på denne inkluderer sitar og indiske tabla trommer. Det er åpenbart at Beatles og George Harrison var store inspirasjonskilder. Visions of Paradise er nok en trip av en låt, meget nedpå og flytende. Drevet av fløyte og akustisk gitar, med innslag av mellotron og sitar. Flott kutt. Albumet avsluttes med den sterkt indisk inspirerte Om (Aum).
Det er verdt å nevne det flotte omslaget tegnet av Phil Travers, som etter dette designet flere av Moody Blues sine plateomslag. Virkelig god plate, lyden er bra men plata bør oppgraderes. Uansett en tidlig 1968 engelsk pressing.
1968 UK Deram
