Grateful Dead er ett legendarisk band, og spesielt legendarisk live band. Musikken er lett psykedelisk, småjazza rock som sannsynligvis i stor grad er jammet frem. Dette fungerer ikke nødvendigvis alltid like godt i ett studio format. Det er vel også gjeldende for dette albumet i mine ører.
Det blir en slags amerikansk Canterbury plater, men jammene dras ut og det føles litt planløse. Magien vi finner på Nine Feet underground finner vi ikke her. Det er endel fine partier og temaer men som helhet blir det litt langdrygt.
Lyden på CD er helt grei. Ser ingen grunn til å jakte en LP med det første.
1968 – 1991 CD
