eter Giles, på bass og vokal – Michael Giles på perkusjon – Robert Fripp på gitar og mellotron. Dette er pre King Crimson, musikken er lett psykedelisk som tidlig Pink Floyd og ekstremt britisk med mye humor. Albumet er det i to historier hvor A siden omhandler the Saga of Rodney Toady som utvilsomt er fat & ugly. Historien er fortalt av Fripp mellom kuttene og det blir nesten periodisk.
Musikken derimot er tidvis veldig bra med sin lett psydeliske jazzrock/pop. Plata er relativt variert og midtpartiet i Little Children kunne like gjerne være Julee Cruise. Det er også lett å legge merke til Fripps umiskjennelige talent og gitarteknikk, selv om det åpenbart fortsatt er under utvikling. Temaet på B siden er Just George, galskapen er kanskje skrudd noe ned, men ikke mye. Også b siden har ett kort innslag av ett tema som kan gi noe Badalementi vibber.
Strøken japansk pressing, og overraskende bra lyd. Flott og jevn plate, som viser at disse musikerne har mye å komme med senere.
1968 – 1984 Japan
