Allerede in1967 får vi Dylans åttende studioalbum. En fin Country/Folk plate som innehar mange fengende låter. Tekstene er litt flytende. Albumet er ganske nedstrippa med enkelt komp, og besetningen består for det meste av en trio med gitar, bass og trommer. Det er nok A siden jeg liker best, og de fire første kuttene er alle store klassikere i mine ører. Fjerde kuttet All Along the Watchtower er udødelig gjort av hendrix, men også denne originale versjonen er flott. Det lengste kuttet på albumet får vi i The Ballad of Frankie Lee and Judas Priest, som forteller artig historie. Navnet på låta har også, såklart inspirert ett band fra Birmingham. A siden avsluttes med Drifters Escape med sitt Kafka`ske narrativ. En litt mer rocka låt.
B siden er litt svakere i mine ører, og åpningen med Dear Landlord bekrefter dette inntrykket. En helt grei rocker, men ikke noe mer. Vi får nærmest en blues låt med I am a lonesome Hobo. Den noe utskjelte I Pity the poor immigrant er dog en låt jeg liker godt, med siden melankolske akkorder og vendinger. Vokalen er monoton og har blitt variert mottatt. Ill be you baby Tonight avslutter albumet, og den har vært en live gjenganger siden. Kanskje den mest standard country låta på plata. Den fikk også en renessanse i 90 da UB40 lagde en versjon av den.
Bra plate, og pressingen på Simply Vinyl er ganske grei. Låter litt skarpt til tider, tester ut en audiofil versjon ved anledning.
1967 – 1999 Simply Vinyl UK
