En av de store albumene til Miles fra slutten av 50 tallet. Bandet består av Cannonball Adderly, John Coltrane, Red Garland, Paul Chambers og Philly Joe Jones.
Det hele starter i ett forrykende tempo med en versjon av Jackie McCleans Dr Jekyll. Jeg har sett at albumet blir beskrevet som en mer aggressiv versjon av Kind Of Blue, noevsom kanskje ikke er helt skivebom. Men jeg er nok mer glad i det 13 minutter lange andresporet Sids Ahead med sine stilige rytmiske vendinger mens Miles er i føringen. Dette kuttet er skrevet av Miles, selv om det nok i stor grad er improvisasjon. Liker godt seksjonen hvor bass og trommer jazzer sammen en god stund før Miles kommer inn igjen. Tempoet skrues betydelig opp i avslutningen Two Bass Hit, en standard fra Dizzy Gillespie. Flott versjon.
Tittelkuttet åpner b siden, det vil si den het originalt Miles, mens på senere utgivelser som denne har den fått navnet Milestones. Ett luftig og stilig kutt. Dette er 50 talls Miles på sitt beste. Videre får vi en god versjon av trad låta Billy Boy. Arrangementet til Ahmad Jamal er brukt som inspirasjon, noe som kanskje forklarer at den er såpass drevet av piano. Nok en bra versjon. Avslutningsvis kommer Thelonius Monk klassikeren Straight, no chaser. Ikke overraskende låter dette også bra, men skiller seg litt ut fra resten av materialet på albumet.
Bra lyd på denne utgivelsen fra Mofi, flott dybde og stilig lyd på trommene.
1958 – 2023 Mofi USA
