Dette er en meget spennende plate, markerer overgangen til en ny æra i Miles diskografien. Den spede begynnelsen på den elektriske og fusion preget perioden. Plata består av fire kutt, som nok i stor grad er jammet frem. I tilleg til Miles har vi Wayne Shorter, Herbie Hancock, Ron Carter og Tony Williams. På åpningssporet, kreditert Miles spiller Herbie på elektrisk piano. Ett skikkelig tungt og groovy kutt. Rytmeseksjonen med bass, piano og trommer bærer låta mens blåserne ligger på topp og jammer. Den påfølgende Paraphernalia som er ført i pennen av Shorter gjester George Benson på gitar. Litt friere låt og ikke så bass tung.
Black Comedy åpner b siden, skrevet av trommeslager Tony Williams. Rytmisk spor, og litt mer utfordrende, stilig kutt. Mye heftig spill av alle musikerne, og særlig Tony og ikke minst Ron Carter – det er disse to som eier låta. Låta avsluttes med ett heftig piano soli fra Herbie. Avslutningen i Country Son av Miles er nok den mest støyende på plata. Ganske spesielt kutt, men det låter meget bra.
Er nok Stuff som er den råeste låta, og er nok også denne som viser mest om hvordan veien videre blir for Miles. Plata låter bra. Dukker det opp en audiofil versjon eller en original opp er det mulig den blir byttet ut.
1968 – 1977USA Columbia
