Debut utgivelsen til Art Blakey på Riverside starter som seg hør og bør med en trommeintro. Bandet som utgjør The Jazz Messenger denne gangen er meget sterkt, Fredrik Hubbard trompet, Curtis Fuller trombone, Wayne Shorter på tenor saks, Cesar Walton piano og Reggie Workman på bass.
Åpningskuttet Caravan er ett skikkelig fyrverki og er nok platas høydepunkt. Duke Ellington kuttet låter kraftig og groovy. Bandet virker veldig samspilte og påskrudd på hele plata. Spesielt trommene låter veldig bra, mens bassen er veldig lav i miksen, usikker på om dette er innspillingen eller mastringen. Uansett en fornøyelse å høre på og en rocka versjon. Den påfølgende Sweet n Sour skrevet av Shorter i ¾ takt er også ett stilig kutt, men trommene har ikke en like dominant rolle her. A siden avsluttes med balladen In the Wee… en fin versjon, men det er ikke innen ballader Art Blakey er mest inspirerende å høre på.
Shorter kuttet This is for Albert åpner B siden og er langt mer spenstig med siden noe utradisjonelle melodilinjer. Stilig kutt. Flott samspill mellom blåserne. Den påfølgende Skylark er platas andre standard og ballade. Plata avsluttes med Thormod ført i pennen av Hubbard. Nok ett stilig kutt med mye heftig spill av blåserne. Nesten bemerkelsesverdig at det kun er i tittelkuttet Art er i virkelig fokus. Innehar også ett stilig, piano drevet midtparti.
Art Blakey and the Jazz Messenger låter som regel meget bra, her ingen unntak. Solid plate.
Riverside OJC 1962 – 1982 USA
