Det er ikke akkurat smågutter som utgjør pluss fire i denne sammenhengen, Kenny Durham på trompet, Ray Bryant på piano, George Morrow på bass og ikke minst Sonny Rollins på tenor saksofon.
Dette egen fyrverkeri av ei plate hvor på tross av det høye tempoet innehar spennende temaer. Albumet består hovedsakelig av standarder men det er to kutt ført i pennen av Roach. Det er en jevn høy standard og det er vanskelig å trekke frem noen enkelt kutt som høydepunkt.
Det er lekent og en inspirert innspilling. Ett kutt som Cole Porters Just one of those things veksler fra hard bop til rene swing partier. Vi får også ett mer ballade preget kutt i body and soul. Alle musikerne får like mye plass, alle får sine solopartier men det er samspillet og helheten som preger plata.
En av de bedre platene fra 1957. Bra og frisk lyd i denne 84 pressingen.
1957 – 1984 Japan EmArcy
