Ett voldsomt ensemble med musikere, Art Blakey på trommer, John Coltrane og Coleman Hawkins på tenor saxofon, i tillegg til Monk selv på piano. Det er mye flott spill her, allerede etter en kort intro får vi den 11 minutter lange Well, You Needn’t. Jeg syns kanskje denne blir litt vel lang, men er jo moro å høre Monk jage frem Coltrane til den første soloen. Får også en trommesolo her, men den blir litt tam. Jeg liker nok bedre neste låt, en flott ballade hvor Coleman Hawkins spiller solo.
Sen favoritt på plata må bli B sidens andre kutt, Epistrophy – også en lang låt på nærmere 11 minutter. Trommesoloen i denne låten svinger litt mer, og har også noen flotte bass linjer. Dette er også den enste låta monk ikke har skrevet alene. Plata avsluttes med låta Crepuscule with Nellie, som skiller vesentlig fra resten av materialet. Lett piano spill uten de store utskeielsene.
Pressingen er dårlig. Flatt og uengasjerende lyd. Antageligvis en CD-rip. Kunne vært spennende å høre en bedre pressing – tror det kunne gitt langt mer glede av å høre på musikken.
1957 – LP – Jazz wax 2009 180g 22/03/20
Jazz – Bop
