Ingen plater låt som dette i 1959. Ornette Coleman på altosax, Don Cherry klarinett, Charlie Haden Bass og Billy Higgins på trommer. Dette skulle legge grunnlaget for frijazz og avant-garde jazz fremover. Improvisasjon er stikk ord her, og det som er den største forskjellen fra bebop er mangelen på akkordstrukturer.
Albumet starter varsomt med en av hans få låter som skulle bli en standard, Lonely Woman. Som er en utrolig følsom og sår låt. Coleman sklir ut i en flott solo her, men det er hovedtema som de både starter og slutter med som gjør låta. Fantastisk. Andrekuttet, Eventually er langt mer ute men svinger voldsomt. A siden avsluttes med det 9 minutter lange kuttet Peace, som også er veldig fin låt. Flotte bassganger og spill på blåseinstrumentene. Låta er nesten som en miks mellom de foregående, ikke så langt ute men ei heller så lyrisk som åpningskuttet.
Åpningen på neste side er låta som originalt skulle være tittelkuttet, Focus on Sanity. Nok en mer uptempo låt hvor Ornette har noen heftige improvisasjoner. De to siste kuttene inneholder alt som er bra med plata, både det litt mer lyrisk og det mer freaka.
Veldig bra plate, som nok er en fin inngang til litt mer friere jazz. En plate som trenger en del gjennomlyttinger, men som absolutt er verdt strevet.
LP er en 1971 japansk repress på Atlantic. Denne låter veldig bra.
1959 – Atlantic Japan 1971 23/05/20
Jazz –Free
