Dette er oppfølgeren til Kind Of Blue, og dette albumet kunne vel knapt vært mer annerledes. Samarbeidet her med Gil Evans, er denne konseptplata inspirert av spansk folk og klassisk musikk.
Det starter med hovedverket på a siden, Concierto de Aranjuez (adiago), skrevet av den spanske samtidskomponisten, Joaquin Rodrigo som hadde klassisk gitar som sitt hovedinstrument i verkene sine. Der hvor jazzen, og mange av Miles sine eldre (og nyere) album i stor utstrekning var bygget opp rundt improvisasjon er dette det motsatte. Av sitt vanlige band finner vi Paul Chambers på bass og Jimmy Cobb på trommer, som spiller etter noter. I tillegg er det fult orkester. Det låter tidvis vakkert og emosjonelt. Musikalsk låter dette mer som klassisk en jazz. Enkelte temaer og stemninger får meg til å tenke på Prokofjev og Ltj. Kilje.
B siden inneholder tre låter, første kutt ut er den relativt korte the Pan piper som er en tradisjonellsang. Syns den har ett fint driv og hovedparti. De to neste kuttene er skrevet av Gil Evans, som henter inspirasjon både fra Spansk tradisjon, men også Nord-Afrikansk musikk, og flamenco.
Denne plata har jeg brukt mange timer på, men jeg blir ikke helt bestevenn med den. Mye flott her, og mange flotte partier. Men som helhet syns jeg det kan bli litt kjedelig. Foretrekker B siden. Utgivelsen på classic records låter veldig bra.
1960 – Classic Records 200gram 2002 21/06/20 Jazz – modal
