Dette er John Coltrane sitt femte album som bandleder, og hans debut plate for Atlantic Records. Dette regnes som kanskje hans først ikoniske og ett av hans beste album. Dette er virkelig ei gjennomført plate som svinger fra første tone. Musikerne han har med seg spiller også veldig bra, deriblant kjente travere som Paul Chambers Bass og Tommy Flanagan på piano.
Allerede på åpningskuttet og tittelsporet skjønner vi hvor dette bærer. Denne låta har senere blitt en såkalt Jazz standard. Lekent og flott. Coltrane hadde som vane å komme inn i studio med en bunke noter til låter som bandet ikke hadde øvd inn på forhånd, noe som gjør dette både imponerende og spontant. Dette er første plata hvor alle låtene er egenkomponerte av John Coltrane. Disse komposisjonene løfter virkelig humøret.
B siden åpner med den lekne og morsomme Syeeda Songs Flute, lyrisk og flott låt. Melodilinjene er lett å få på hjernen. Dette er også platas lengste kutt. Videre kommer Naima, som i likhet med tittelsporet står som de største låtene på albumet. Dette er essensen til Coltrane, og en fin plate å begynne med både Coltrane og bop jazz.
En helt kurrant repress fra Rhino. Kunne vært gøy å sjekke ut en mer audiofil versjon, men ingen bråhast.
1960 – Atlantic Rhino 2017 mono 28/05/20
Jazz – Hard Bop
