Innspilt i 1957 men ble originalt utgitt første gang i 1980, hvorfor den ikke ble utgitt da den var aktuelt fremstår merkelig, for dette er virkelig en bra plate. Stjernelag med musikere, blant annet Paul Chambers på bass, Philly Joe Jones på trommer og innspilt i Rudy Van Gelder sitt studio i New York.
Første låt smeller i gang med tittelkuttet, her er det energi og spilleglede. Spillestilen, og egentlig minner hele albumet en del om plata til Art Blakey – the Jazz messengers, utenom på det mest åpenbare punktet, trommene. Det var også Hank Mobley som skrev brorparten av låtene på Jazz Messengers. Når det er sagt, så får vi allerede i første kutt plass til en trommesolo.
Platen består av tre egenkomponerte låter, samt en standard og Miles Davis kuttet, Tune-Up, åpner ballet på B siden. Denne fremstår som en av høydepunktene i mine ører. Frisk og fin versjon.
Trivelig og fin plate, det spilles safe, men når det gjøres på denne måten – med energi og dyktige musikere fungerer det bra.
Nydelig pressing, flat og støyfri LP. Tone poet serien er det bare å handle blindt fra.
1957/1980 – LP – Blue Note Tone Poet 180g 2020 01/05/20
Jazz – Hard Bop
![](https://fredhaugplater.net/wp-content/uploads/2023/01/Poppin1.jpg)
![](https://fredhaugplater.net/wp-content/uploads/2023/01/Poppin2.jpg)
![](https://fredhaugplater.net/wp-content/uploads/2023/01/Poppin3.jpg)
![](https://fredhaugplater.net/wp-content/uploads/2023/01/Poppin4.jpg)
![](https://fredhaugplater.net/wp-content/uploads/2023/01/Poppin5.jpg)