Første norske plata under dette prosjektet. Første konstellasjon av bandet oppstod allerede i 1962! Dette er også en av de første norske albumene bestående kun av egenprodusert musikk. Det er kanskje ikke så originalt, men det er veldig velspilt og fengende. De hadde fortjent langt større anerkjennelse enn det de fikk. Dere høyeste listeplassering for dette albumet var en 18 plass.
De skulle senere utvikle seg til å bli ett danseband, men dette er reinspikka beat/garasjerock. Beatles, Hollies og tidlig stones. Referansene ligger høyt i dagne. Høydepunktet for meg kommer allerede i fjerde kuttet, Crying. I didn’t know.. kunne vært Elvis, hadde stemmeprakten vært bedre. Vi kan kanskje allerede her ane fremtiden til bandet. Men det er vel kanskje mangelen på originalitet som bidro til at det ikke ble det neste store. Åpenbart dose the kinks også. That no matter how I try er favoritten på B siden.
Lyden er helt ok, men vrenger noe. Føles digitalt behandlet.
1966 – Round 2 13/01/23
Rock
